søndag 22. november 2009

Oslo-Vinstra

Det snør i Oslo i dag 13/11. Skikkelig snø! Jeg liker det jeg opplever i dèt jeg går ned til Oslo S, men på en annen siden gir jeg blanke. Mest fordi jeg vet at det kommer til å bli borte med èn gang, men også fordi jeg skal hjem. Toget som følger Dovrebanen oppover til Trondheim går 16:07. Jeg går allikevel til perrong 15 i god tid før 16:07. Hater å stresse. Hater å risikere å ikke nå noe som jeg må være med på eller som jeg rett og slett bare har lyst til.
Når klokken er 16:00 går jeg på toget. Vogn 42, plass 113 ved vinduet. Det er ikke alle som får lov til å sitte ved siden av meg. Helst ingen. Det kan ødelegge hele reisen min. Lukt og størrelse er det verste. Den som setter seg ved siden av meg skal være en "henne", lukter godt, er snill og litt sjenert.

16:07: I det toget ruller ut fra Oslo Sentralbanestasjon åpner jeg boka "Kontakt med barn" av Leif Askland. Jeg går rett til kapittel 3. Det nytter (heller ikke denne gangen) å jobbe med 2 x Sagen og Tjøstheim på øret. Bigbang med plata "Something Special". Jeg føler meg intelligent når jeg sitter med en pensumbok og markeringstusj. Jeg er flink! Kapitell 3 er nesten unnagjort i dèt singelen "Something Special" kryper inn. Verdens beste sang pr. nå.

17:45: Jeg slapper av og innser at jeg ENDELIG er på tur hjem! Jeg ser i vinduet. Det er for mørkt til å se ut så jeg ser i speilbildet. Da jeg var yngre trodde jeg at den eneste med egenskap til å bruke vinduer til speil, men etter å ha blitt "ferska" noen ganger droppet jeg å tro det. Jeg ser på hva de andre holder på med. Han med langt hår ved siden av meg spiller Nintendo DS, guttunge som skal til Ringebu sender en sms, mann i 20åra leser "Essentials of mechatronics".

18:13 Igjen lurer jeg på hvor alle andre skal? Jeg lager historier for meg selv. Jeg lurer også på mye annet. Hva er menneskets misjon på jorden? Hva er argumentet for at det skal være planter, dyr osv. her? Jeg regner med at det bare er sånn. Men er ikke helt tilfreds med det.
Så kommer alle de hypotetiske spørsmålene. Tenk om jeg var rik? Hadde kamma rykket ned under Erlandsen?
Jeg lurer på om jeg bruker for mye tid til å tenke på ting som jeg egentlig ikke har nytte av.
Barbro spør meg noen ganger om jeg skal bo her i Mariboesgate alle tre årene, om jeg skal ta deler av utdanningen i utlandet og om hvor jeg skal bo etter at jeg er ferdig. Det aner jeg ikke. Det er for langt fram. Men Barbro har bestemt seg. Hun skal utdanne seg til pedagogisk leder på Hawaii og i Afrika. Og når hun er ferdig skal hun flytte til Øyer. Hun har allerede sett seg ut et hus på finn.no.

Pappa henter meg på stasjonen. Jeg gleder meg!